fredag 30. mars 2012

krim å lese i påsken: vårlik av Mons Kallentoft

Ny spennande, men hjarteskjærande krim av Mons Kallentoft. Den får deg til å tenke. 


Vårsolen skinner over Linköping og de vinterbleke menneskene som har våget seg til uteserveringene rundt torget. Svalene kretser over dem, fargerike tulipaner lyser fra bedene og en mor med to små barn går mot minibanken. Men plutselig rives idyllen i filler av en kraftig eksplosjon. Etterforsker Malin Fors er på vei til et syn hun aldri kommer til å glemme. Knust glass og ødelagte blomster overalt. En liten barnesko. En due som pikker i noe rødt i den øredøvende stillheten.
I byrjinga av denne boka møter me mora og dei to små barna som går mot minibanken. Det er vår og våren er plar vere det som vitnar om noko nytt og noko med liv, men dessverre blir det ikkje slik dette året. Malins mor er død, ho står ved grava saman med faren og dottera Tove og prøver å føle savn eller lengsel eller kva som helst som binder henne til mora. Likevel greier ho det ikkje, og ho forbinder bare masse arbeid og ting som må ordnast med dødsfallet. Slik som faren har ho ei kjensle av skyld for den lettelsen ho føler på seg nå som mora er død.

I mens skjer det skjebnesvangre, det som forandrar våren i byen. Ei tragedie på torget, rett ved minibanken. Ei mor og to døtre har blitt drepne. Kven var angrepet retta mot? Banken, familien eller var det for å skremme? Kven gjorde det? Islamistar? Høyreekstremistar? Nokre som var i mot banken?

Politiet i Linköping er inne i ein ny periode med konfliktar, løgner og nye mord. Dei koplar inn Tryggleikspolitiet (Sikkerhetspolitiet på bokmål), men samarbeidet går ikkje heilt slik som det burde. Media er ville etter nytt og borgarane i Linköping tårer så vidt å gå ut. Svenska bankar blir stengde på grunn av eit mogleg trusselbilete og på sjukehuset ligg mora og kjemper for livet.

Malin må nok ein gong prøve å lytte til stemmene som leiar henne på riktig veg, og nok ein gong gjer ho alt for å finne ut av det. Samstundes tar hennar privatliv nye vendingar og frykta for å miste Tove heng som ei grå sky over henne.

Greier Malin og politiet å finne mordarane og kva skjedde? Les boka så får du sjå.

Eg er veldig nøgd. Synes ikkje det var fullt så mykje diskriminering i denne boka som i sommerdøden. Boka startar ikkje med at hovudpersonen blir full (takk og pris) og den startar ikkje med ei sex-scene. Rett og slett ein mykje betre start. Hendingane i boka er sjølvsagt heilt forferdelige og denne er på ein måte mykje mørkare enn den andre med alle løgnene og løyndommane. Bokstavelig talt òg med undergrunden i Stockholm og arestasjonar om natta. Spenninga held seg oppe til siste setning og det er ekte krim.

Språket i boka er bra utanom alle banneorda. Har forfattaren dårlig ordforråd? Synes det burde gå an å uttrykke seg på andre måtar, men deg var ikkje veldig overraska, sjølv om det verka som om banneordforrådet til forfattaren har eksplodert.

Viss du vil lese ein god krim så anbefales vårlik på det sterkaste. Og særleg i påsken, for med den tittelen bør boka passe for denne årstida.

Oppsumering: Litt for mykje banning og stygt språk, men ein vaskeekte krim!!

torsdag 29. mars 2012

Boktema hos Anette

Tid for boktema hos Anette igjen på bloggen Anettes bokboble og som vanlig henger eg meg på. I dag er temaet min påskelektyre og for å sjå kva andre skal ha til påskelektyre i år kan de trykke her.

Nå har eg vore kjempeheldig og vunne ein pakke med bøker hjå bokelserinnen og to hjå my first, my last, my everything og mørkets ansikt Gråbekka's blogger. Så nå får eg mange ny bøker i hylla, men nå står det andre bøker for tur.

faller fritt som i en drøm av Leif GW Person
Den 15. august 2007 bestemmer Rikskriminalens sjef, Lars Martin Johansson, seg for at tiden er inne til å oppklare Palme-mordet. I all hemmelighet innkaller han landets skarpeste etterforskere og oppretter en uformell Palme-gruppe. Sammen begynner de å se på verdens mest omfattende politiutredning med friske øyne. Det tar ikke lang tid før gruppen avslører de mest forbløffende ting, og at Christer Pettersson ikke drepte Olof Palme, slår de snart fast. Men hvem var det så? Og hvis sporet de sakte, men sikkert avdekker fører dem til Palmes morder – er det mulig å offentliggjøre sannheten?


I Venezia 1681 er den venetianske republikkens hovednæring glassblåsing, og venetianske speil er mer verdt enn gull. Glassblåserne på Murano er praktisk talt fanger på øya, strengt bevoktet av det livsfarlige "timannsrådet", Consiglio dei dieci. For å beskytte sin hemmelige datter selger Corradino Manin, glassblåsernes største kunstner, sine forretningshemmeligheter og sin sjel til Ludvig XIV av Frankrike, Solkongen.
Flere hundreår senere flykter hans etterkommer, Nora Manin, fra et ulykkelig liv i London, for å gå i lære som glassblåser i sine forfedres by. I Venezia finner hun en ny tilværelse og ny kjærlighet. Men hun er både temperamentsfull og talentfull, og det berømte etternavnet setter henne i fare når tidløs rivalisering kommer til overflaten i de eldgamle glasshyttene. Og når de forræderske hemmelighetene i Corradinos liv avsløres, blir Noras skjebne uløselig knyttet til forfaderens. 



På vei hjem fra skolen finner Clay Jensen en pappeske med kassetter utenfor trappa si. Kassettene er fra Hannah Baker, en jente i klassen hans som døde 14 dager før. Han vil ikke ha noe med disse kassettene å gjøre. Hannah er død. Og hemmeligheten hennes bør bli begravd med henne. Men så hører han Hannahs stemme si at han er en av de 13 grunnene til at hun er død.

Gjennom hele natten lytter Clay til Hannahs stemme. Han blir guidet rundt i den lille hjembyen, og oppdager på veien noe som forandrer livet hans for alltid.




Samtidig med at politiførstebetjent William Wisting gjenåpner en gammel forsvinningssak, blir liket av en kvinne funnet under gravearbeid. Etterforskningen avdekker et nett av løgner og fortielser og skjebnesvangre tildragelser, og selv om saken er gammel, får den dramatiske følger i nåtiden.
Wisting kjemper mot klokka og foreldelsesfristen, og ikke minst: mot morderen som trodde han hadde sluppet unna 
Dette er det eg skal lese. Kva har du tenkt å lese??

søndag 25. mars 2012

krim å lese i påsken: sommerdøden av Mons Kallentoft

Hei, nå har eg tenkt, og det eg har tenkt på er at eg skal lese krim inn mot påske og når det er påske og litt etter påske, så eg kan anbefale dykk litt. Så alle bøker som er krim blir merka krim å lese i påsken i staden for bok.


Det er den varmeste sommeren noensinne. Linköping dirrer i heten, og i skogene omkring rager skogbranner. Tidlig en morgen blir en fjorten år gammel jente funnet naken og voldtatt i byens største park. Jenta selv husker ingenting, og etterforsker Malin Fors og kollegaen Zeke må spinne mye ut av de få ledetrådene de har. Hvordan havnet jenta i parken, og hvem er overgriperen? Malin, som har en datter på samme alder som offeret, kjenner at saken går mer enn vanlig innpå henne. Samtidig nlir en annen jente meldt savnet, og kort tid etterpå gjør noen en grusom oppdagelse på en strand like utenfor byen. 
Dette er andre bok i Mons Kallentofts serie om drapsetterforsker Malin Fors ved politiet i Linköping. Serien blei innledet med den kritikerroste boken Midtvintersblod, som kom på norsk i 2008. Sommerdøden er en rystende fortelling om overgrep, fortvilet kjærlighet og hat. 
Dette er første gongen eg har lese krim for vaksne, sånn skikkelig krim, men eg skal innrømme at eg litke det, ja rett og slett elska det. I byrjinga av boka forhaldt eg meg litt tvilande til kor fengande det ville bli, men det blei ei flott oppleving, sjølv om ikkje alt var heilt på topp alltid.

Historia har ei dårlig byrjing som eg syntes var litt vel rar måte å presentere hovudpersonen på. Alt begynner med at etterforskar Malin Fors er på baren og tenker på dattera Tove og eks-mannen Janne som er i Bali i Asia. Ho blir full og blir med ein journalist ho kjenner i frå før, Daniel trur eg, med heim. Når eg skal skrive bøker, skal eg ikkje begynne boka med ein full person og ein sex-scene. Litt kritisk til det der.

Det går litt tid før heile boka kjem i gang med jenta som er valdtatt, men ikkje så mykje at du kjeder deg. Og scena der jenta blir funnen er spennande. Det må vere eit sjokk å bli valdtatt på den måten, og seinast i dag var det på dagsrevyen at over 50% jenter er edru og normalt kledd når dei blir valdtatt. Det kan skje alle. Eg tenkte mykje på jentene som har blitt valdtatt i Oslo dette året då eg las boka nå. Eg synes at det var ei veldig sterk scene sidan jenta i boka var eit år yngre enn meg og heilt vanlig, men veldig sjokka etter hendinga, og som det står bak på boka, ho hugsa ingenting.

Eg synes det var litt vel mykje diskriminering av både lesbiske og utanlandske menn med namn i frå muslimske land. Det var litt sex-fiksert, men eg syntes etterforskinga og alt det andre var ekstremt bra for det om. Håpte sjølvsagt på at mange av tinga dei antok som i følge meg er diskriminering ikkje førte til noko, men eg vil ikkje seie om eg blei letta eller ikkje, for då avslører eg for mykje.

Det var ein del groteske ting, men ikkje sånn at eg ikkje greidde å lese om det. Heldigvis. Eg har nå vårlik, den fjerde boka i serien, oppe på loftet og har planar om å lese boka veka som kjem nå. Elsker bare krim, det er ein fin sjanger.

Noko som var litt negativt var banninga. Det var litt i overkant av det eg liker, men ikkje overraskande mykje, for eg er alltid litt forberedt på det når eg les svenske bøker. Føler det er litt meir banning av dei av ein eller annan grunn, så eg kan ikkje seie eg blei forundra over det stygge språket, som òg var veldig direkte.

Samla sett var det ei fantastisk bra bok utanom dei få tinga eg ikkje likte så godt.
For å lese meir om boka kan de sjå kva foralget har skrive her.

Eg må seie at det å lese krim rundt påske gir ei heilt uvanlig stemning. Det er første gongen eg har forstått det der med påskekrimmen, og eg har tenkt å lese litt etter påske òg. Einaste boka eg absolutt aldri kjem til å lese nå er lobotomisten. Eg trur ikkje eg er tøff nok, men det finnes ein haug med andre bøker.

Kva bøker skal du lese nå rundt påske?





mandag 19. mars 2012

bok: primtallenes ensomhet av Paolo Giordano

Mattia og Alice bærer begge på en mørk hemmelighet. 
Mattia er en superintelligent gutt med sabs for tall. Han har en psykisk utviklingshemmet tvillingsøster som forsvinner sporløst mens han har ansvar for henne. Alice har en ambisiøs far som ønsker hun skal bli alpintstjerne. Hun utsettes fpr en alvorlig skiulykke som gir henne livsvarige skader. 
Når Alice og Mattia møtes, gjennkjenner de straks seg selv i den andre. Men selv om deres skjebner virker sammenvevd og de blir lett knyttet til hverandre, når de ikke riktig frem. De står hverandre nær, men ikke til virkelig å berøre den andre. De er som primtall, kun delelig med en og seg selv, og passer liksom ikke sammen med noen andre. 
Primtallenes ensomhet er en sterk oppvektsroman om lojalitet, vennskap og kjærlighet mellom to unge mennesker. 
Dette er første gongen eg les ei bok med handling i frå nesten bare Italia, eller i det minste med itaienske folk, og det var heilt greit. Det var ikkje akkurat kor dei kom frå som var litt feil, men meir noko anna eg skriv om snart.

Alice blir tvungen ut av faren sin i alpinløypa, etter å ha blitt tvungen til å ete akkurat det ho ha for å ha eit godt nok næringsinntak. Det er på ein måte litt skremmande å bli kjent med denne vennelause, syltynne jenta, men òg veldig fascinerande. Det er i begynnelsen av boka me kan lese omm skiulykka. Det er ikkje veldig dramatisk skrive i boka, og det kunne kanskje kome litt tydeligare fram, samstundes som det var veldig fine skildringar akkurat der. På måten Alice tenkte på forstod me at noko måtte ha skjedd. Kva  hadde eg ikkje peiling på, noko som irriterte meg litt, for sjølv om det er greit å halde litt på spenninga, bør me kunne gjette oss til det.

Mattia verker som ein litt einsam gut med ei tvillingsøster som er psykisk utviklingshemma. Med akkurat kva får me aldri vite, men ho får anfall og klarer ikkje å snakke. Ho ser for seg ting som ikkje er der, og har ikkje same utvikla hjerne som mange andre på hennar alder. Her er det litt meir å henge det på, og er har ein kjennskap til psykisk utviklingshemma, er det kanskje lettare å gjette seg til. Likevel forstod eg såpass at eg har høyrt om det før, og det var interessant å lese om henne. Det triste er å lese om korleis ho forsvinner for Mattia. Og her er det på ein måte hans skuld òg, sjølv om han var mykje mindre enn andre gong i boka. Likevel vil eg ikkje legge heile skulda på han, men òg foreldra som ikkjer ser at det kan vere litt flaut for ein åtteåring å ha med seg ei tvillingsøster i selskap som kan finne på kva som helst. Ein tungtvegande grunn til at han ikkje hadde venner var søstera og hennar langt i frå normale tilstand. Det er litt trist at psykisk utviklingshemma er eit litt tabu tema som ikkje mange har kjennskap til og at det er personar mange ser ned på. Dette trur eg kan vere eit lite glimt i frå det verkelege livet. Mange synes at folk med Downs syndrom er okay, og ungar respekterer dei, men når ein person ikkje er som dei andre i det heile trur eg det er vanskeligare å akseptere og viss de les smakebiten i frå i går, ser de korleis dei reagerte på søstera til Mattia.

Etter dette går me fleire år fram i tid til Mattia og Alice er femten. Mattia har noko eg ville klassfisere som psykiske problem utan å røpe for mykje. Han har bare gode karakterar, men langt i frå bare gode venner. Alice er misunnelig på Viola, den mest populære jenta i klassen, som har tatovering, pene klede, har hatt sin seksuelle debut og fått i seg både nikotin og alkohol og narkotiske stoff etter det ho skryt om til vennene sine. Alice vil òg ha tatovering, sjølv om ho er veldig utanfor gjengen og det er fleire leie episodar, men Viola bestemmer seg plutselig for å vere "venn" med Alice likevel. Det er gjennom dette Alice treff Mattia. Mattia som bare har ein venn, som ikkje ein gong er ein nær venn, men nesten bare ein sidekamerat på skulen.

Etter dette møter me dei når dei går på universitetet. Alice er drit lei heile greia og alt faren har planlagd for henne. Mattia, som framleis elsker tal og kan rekne ut fleire sider med reknstykke, er skikkelig glad for at han går på universitetet og kan jobbe med tall og mattematikk.
Desse to er venner, sjølv om begge kanskje skulle ønske dei kunne vere noko meir, men måten å nærme seg på er komplisert og begge har ting dei ikkje vil den andre skal vite. Åra går, vegane deira skilles før dei igjen krysses, og så skilles.

Dette er ei bok med eit flott tema, men utan noko klimaks, ikkje noko stort i alle fall. Den hoppe ganske langt fram i tid om gongen, men likevel er det lett å henge med og den er ikkje kjedelig, men heller ikkje heilt super og ekstremt god. Eg vil seie at boka er mykje om å ha det psykisk vanskelig og ikkje ha venner og det vanskelige å nærme seg andre. Det er to ungdommar som på kvar sin måte føler seg heime ein stad, men likevel er forkomne og som gøymer seg. Eg trur ein av grunnane til at dei blir samanlikna med primtal, i boka er det Mattia som finn den samanlikninga, er at dei er så forskjellige at dei ikkje passar perfekt saman, sjølv om dei har problem. Likevel har begge for mange problem til at nokon andre kan forstå og orke å vere saman med dei lenge om gongen.

Boka var heilt grei og var om eit tema som er litt tabu, men fengande. Me hadde ein dag på skulen før jul om folk med psykiske sjukdommar og dei forskjellige måtane det får an å vere psykisk sjuk på. Eg hadde det veldig i bakhovudet då eg las boka, og eg forstod, sjølv om det ikkje stod direkte, at dette ikkje var folk som tenkte som andre og som hadde problem med seg sjølv. Eg anbefaler boka på grunn av temaet og dei to spesielle menneska me blir kjent med her. Sjølv om det ikkjer er noko veldig stodt klimaks, noko som eg òg frykta, sit du ikkje igjen med ein oppfatning av at boka var kjedelig. Boka er ikkje veldig ny, ho er utgitt i 2008, men like aktuell i dag. Anbefales.

Gitt ut på Bazar forlag og er på 285 sider.

Krimbøker i påsken?

Både Elida på My first, my last, my everything og bokelskerinnen og Gråbekka har nå krimbøker du kan vinne, men på litt forskjellige måtar.
Elida har ein liten giveaway som går ut nå på onsdag. Der kan du vinne hypnotisøren og paganinkontrakten av Lars Kepler. Viss du vil vere med kan du kommentere under innlegget her

Bokelskerinnen intervjuer nå krimforfattarar på bloggen sin, og for kvar forfattar har ho eit spørsmål du må svare på. Send inn alle spørsmåla innen torsdag neste veke på mailen hennar. Til nå har ho intervjua Eirik Huseby Sæther med boka lobotomisten og Merete Junker med boka pumasommer. Eg skal ærlig innrømme at boka til Eirik Huseby Sæther høyrtes rett og slett markaber ut, men det er eit flott intervju. 
her for meir info om konkurransen!

Gråbekka har giveaway der ho lodder ut mørkets ansikt, det søte i bunnen av kaken og Askepott som alle er krimbøker. For å sjå meir om korleis du skal melde deg på kan du gå her



søndag 18. mars 2012

bok: syersken fra Madrid Maria Duenas


Samtidig som Sira Quiroga, den unge datteren til en syerske fra Madrid, forelsker seg hodestups i den karismatiske forretningsmannen Ramiro Arribas, blir hun kontaktet av faren, som hun aldri har møtt. Den aldrende Gonzalo Alvarado viser seg å være både rik og gavmild – og med ett er Sira en formuende kvinne, med en mann hun elsker.
Men da den samvittighetsløse Ramiro etterlater henne alene og pengelens i Tanger, er det slutt på hellet til Sira. Snart er hun tvunget til å ta opp sitt gamle yrke som syerske, for å få endene til å møtes. I mellomtiden har den spanske borgerkrigen brutt ut, og den flittige Sira får stadig nye kunder. Blant dem er Rosalinda Fox, en verdensvant engelsk kvinne med mange kontakter, og det tar ikke lang tid før Sira lever et risikabelt dobbeltliv, som syerske og britisk spion – i et Europa som vakler på randen av verdenskrig.
Tekst og bilete frå Gyldendal
Dette er historia om Sira med ei mor som er syerske i Madrid. Sira er ei dame som eg likte heilt i begynnelsen, sjølv om ikkje alle slutningar er gode slutningar. Å reise i frå sin første kjærleik for Ramiro var aldri noko eg hadde gjort, men Ramiro beskrives jo som ein som kan kunsten å sjarmere og å love vekk. På baksideteksten beskrives denne mannen som savittighetslaus, og det er vil eg seie er ei passande beskriving. Han gjer ikkje bare gode ting for Sira, og å etterlate henne i Tanger Marokko må vere ein av dei verste tinga han kunne ha gjort. Dette synes eg var ein av dei meste spennande delane av boka. For kva gjer Sira nå ho er gravid, blakk og utan husrom? Ho begynner å sy igjen, og historia i frå å vere utan nokon ting til å ha ein stad og sy og stoff å sy i, er overraskande spennande. Denne prosessen får deg til å sitje med hjartet i halsen, for det er ikkje bare pengar som skal til her. 
Rosalinda, som Sira treff etter å ha opna systova, er ei smilande og koselig dame, men det viser seg at ho har sine løyndommar. Vanlig kundebehandling strekker seg til å bli eit vennskapelig forhold og Sira får  open veg inn til høgkommisæren Beigbeder via den nye veninna si. Først er ikkje vennskapet meir enn alle andre vennskap, og Rosalinda hjelper Sira både i familiesaker og er ein god kunde. 
Etter kvart går Sira i frå å vere ei vanlig dame til og bli ein engelsk spion. Ho reiser tilbake til Madrid og lever eit farlig dobbeltliv i den spanske hovudstaden, og det er både spennande og kjekt å følge henne gjennnom alle desse fasane. 
Eg likte boka, sjølv om det av og til var litt tunge setningar og rare beskrivingar. Av og til gjekk det litt fort fram, men andre gonger alt for seint. Likevel kunne denne boka å halde på spenninga. Av og til då Sira møtte personar i boka, må du lese ei halv til ei side før du veit kven det er. I frå personen kjem til døra og boka avslører kven som kjem inn døra følger ei lang stund der tankane spinner og mange gonger tenkte eg: "Er det.... Er det ho/han? Nei, men det kan vere. Og om det her ho/han, kva gjer ho/han her? Det same er med nokon av handlingane. Av og til kom hovudpersonen på noko, men kva der er får du ikkje vite før handlinga skjer. Det er sånn det blir laga spenning av og boka greide å fenge ved hjelp av sånne verkemiddel. 
Forfattaren av boka heiter Maria Duenas 

María Dueñas (født i Spania i 1964) har en doktorgrad i engelsk fra Universitetet i Murcia. Hun har undervist ved nord-amerikanske universiteter og har et langt faglitterært forfatterskap bak seg. Syersken fra Madrid er henne første roman og er blitt oversatt til over 30 språk. Hun skriver for tiden på sin andre roman.
Kjelde: Gyldendal






ein smakebit på søndag

Ein smakebit på søndag er henta i frå bloggen flukten i fra virkeligheten. Her tar du fram boka du les og deler eit avsnitt i frå ho, som ikkje avslører alt for mykje, men pirrar spenninga litt. Viss du vil sjå fleire smakebitar kan du gå her.

I dag er min smakebit henta i frå denne boka:

Mattia og Alice er på hvert sitt vis annerledes, og faller dermed utenfor. Mattia er en lynskarp gutt som håndterer tall med langt større letthet enn sosiale settinger. En dag blir hans psykisk utviklingshemmede tvillingsøster sporløst borte etter at Mattia forlater henne i parken for å gå alene i en barnebursdag.
Alice har en far som har store ambisjoner om at hun skal bli alpinstjerne. De planene blir det imidlertid satt en stopper for den dagen Alice blir utsatt for en skiulykke som gjør at hun blir halt.
Så skulle man tro at når disse to skakkjørte skjebnene møtes, så oppstår det både gjensindig forståelse og søt musikk. Så enkelt er det ikke. De har viljen, men ikke evnen. Akkurat dette er den unge italienske forfatteren – og fysikeren – en mester i å få fram. Han får meg til så inderlig å ønske at Mattia og Alice skal gå opp i hverandre. Men så er det det med primtallene, at de bare er delelige med seg selv og én. Dermed er Alice og Mattia tilsynelatende dømt til å være alene – også i tosomhet.

Tekst og bilete henta frå bok og samfunn

Smakebit

Om ikke Mattia allerede hadde skjønt at det var noe galt med søsteren hans, gjorde klassekameratene sitt ytterste for at han skulle bli klar over det. Da læreren i førsye klasse sa til Simona Volterra, for eksempel, at denne måneden var det hennes tur til å sitte ved siden av Michela, protesterte Simona med å legge armene i kors og si at ved siden av hun der vil jeg ikke sitte. 
Til nå er boka heilt greit, med eit lett språk å komme inn i og ei grei handling. Likevel er eg litt bekymra og skeptisk til at slutten ikkje er veldig spennande og fengande, men ein skal aldri dømme ei bok før me har lese henne.

lørdag 17. mars 2012

kvar laurdag på min andre blogg:

A book I want to read some time


Første innlegg kom i dag og du kan lese det her


Det meste på den andre bloggen er på engelsk, og designet er "pussa opp" på den. Velkommen til å sjå. 

I dag orka eg ikkje å skrive nokre strøtankar, men sist laurdag skreiv eg om dei udødelige. Viss de vil sjå kva eg skreiv kan de gå her. 

Litt kort info innlegg dette, men det får greie seg nå.

Mai Lene

fredag 16. mars 2012

framtidige favorittar

Bokelskerinnen har kvar fredag eit innlegg om framtidige favorittar om bøker ho gler seg til å lese og er spent på. For å finne ut kva bøker andre gler seg til, kan du gå her.

Interrupted: life beyond words av Rachel Coker
 Forfattaren, Rachel Coker, var bare fjorten då ho gjorde ferdig interrupted og det er ein stor bragd. Eg håpar på å få lese denne boka, for sjølv om ho er på engelsk, trur eg ho er veldig spennande. I alle fall etter det Nina skreiv i omtalen sin på escape in a book Interrupted er allereie utgitt, men likevel ein framtidig favoritt

Can love really heal all things? If Sam Carroll hadn't shown up, she might have been able to get to her mother in time. Instead, Allie Everly finds herself at a funeral, mourning the loss of her beloved mother. She is dealt another blow when, a few hours later, she is sent from Tennessee to Maine to become the daughter of Miss Beatrice Lovell, a prim woman with a faith Allie cannot accept. Poetry and letters written to her mother become the only things keeping Allie's heart from hardening completely. But then Sam arrives for the summer, and with him comes many confusing emotions, both toward him and the people around her. As World War II looms, Allie will be forced to decide whether hanging on to the past is worth losing her chance to be loved.


tekst henta frå Amazon


Gilt av Katherin Longshore
Når eit ord som Tudor-tida blir ståande saman med ei bok, går det ikkje an å ikkje glede seg for meg. Denne boka skal bli gitt ut 15. mai i 2012, og eg må nok belage meg på litt ventetid etter det òg, men det finnes jo internett til å bestille bøker på. 


When Kitty Tylney's best friend, Catherine Howard, worms her way into King Henry VIII's heart and brings Kitty to court, she's thrust into a world filled with fabulous gowns, sparkling jewels, and elegant parties. No longer stuck in Cat's shadow, Kitty's now caught between two men--the object of her affection and the object of her desire. But court is also full of secrets, lies, and sordid affairs, and as Kitty witnesses Cat's meteoric rise and fall as queen, she must figure out how to keep being a good friend when the price of telling the truth could literally be her head.

tekst henta frå Amazon

smaragdsgrønn av Kerstin Gier
Kven har ikkje blitt fengsla av Kerstin Giers bøker om Gwendolyn, som reiser bakover i tid. Denne serien har til og med fenga meg som eigentlig ikkje er veldig stor fantasy-fan, men nå venter eg spent på at boka skal bli utgitt på norsk 2, mai dette året.

Herlig og etterlengtet avslutning på bestselgende trilogi! Hva gjør man når man får knust hjertet sitt? Riktig, man ringer til bestevenninnen sin, spiser sjokolade og velter seg i ulykken i ukevis. Bare dumt at Gwendolyn, som er tidsreisende mot sin vilje, trenger energien sin til helt andre ting: til å overleve, for eksempel. For trådene som den tvilsomme greven av Saint Germain har spunnet i fortiden, drar seg nå også i nåtiden sammen til et farlig nett. For å komme på sporet av hemmeligheten må Gwendolyn og Gideon ? kjærlighetssorg eller ikke ? ikke bare danse menuett sammen på et storslått ball på 1700-tallet, men også kaste seg hodekulls ut i eventyret i enhver tid ? En følelsesmessig berg-og-dal-bane gjennom århundrene: Gideon og Gwens eventyr, skrevet av den bestselgende forfatteren Kerstin Gier, er imponerende iscenesatt. Til å forelske seg i!


tekst frå Bokkilden

Dette er mine framtidige favorittar, har du nokon?


torsdag 15. mars 2012

Boktema hos Anette - min favorittforfattar på bokstaven F

Torsdag og tid for nytt boktema, og i dag er det favorittforfattar på bokstaven "F" som er temaet. Anette er den som arraganerer boktemaet, og viss du vil sjå andre sine favorittforfattarar på F kan du gå her

Min favorittforfattar på bokstaven F må vere Gro Fykse som har skrive dei to bøkene om Nelia, Nelias gåte og Nelias natt. 


  Veldig kort innlegg i dag, for eg er influensasjuk og orkar ikkje meir enn dette.

Kva er din favorittforfattar på bokstaven F?


søndag 11. mars 2012

ein smakebit på søndag


Ny smakebit i dag som det er søndag igjen. Som sagt tidligare så er det flukten fra virkeligheten som arrangerer dette. For å legge igjen ein link eller lese fleire smakebitar kan du gå her.

I dag er min smakebit i frå syersken fra Madrid
Samtidig som Sira Quiroga, den unge datteren til en syerske fra Madrid, forelsker seg hodestups i den karismatiske forretningsmannen Ramiro Arribas, blir hun kontaktet av faren, som hun aldri har møtt. Den aldrende Gonzalo Alvarado viser seg å være både rik og gavmild – og med ett er Sira en formuende kvinne, med en mann hun elsker.
Men da den samvittighetsløse Ramiro etterlater henne alene og pengelens i Tanger, er det slutt på hellet til Sira. Snart er hun tvunget til å ta opp sitt gamle yrke som syerske, for å få endene til å møtes. I mellomtiden har den spanske borgerkrigen brutt ut, og den flittige Sira får stadig nye kunder. Blant dem er Rosalinda Fox, en verdensvant engelsk kvinne med mange kontakter, og det tar ikke lang tid før Sira lever et risikabelt dobbeltliv, som syerske og britisk spion – i et Europa som vakler på randen av verdenskrig.
Syersken fra Madrid er en storslått og fargerik roman fra et av de mest dramatiske kapitlene i europeisk historie, som tar leseren med på en reise – fra det pro-nazistiske Madrid, via det kolonialistiske Marokko til det kosmopolitiske Lisboa under verdenskrigen – fylt med spioner, opportunister og flyktninger av alle slag.

omtale frå Gyldendal

Her er min smakebit:
- Ikke le du Paquito, det sies jo at latter tørker inn forstanden.
Han hadde knapt fullført setningen før moren til guttungen innskjøt:
Det er akkurat derfor hæren må gjøre opprør, for å få slutt på all fliringen, all lystigheten og all liderligheten som er i ferd med å føre Spania i undergangen...
Og der med virket det som om fredningstiden var over. De tre kvinnene på den ene siden og de tre kvinnene på den andre hevet de seks stemmene sine nesten samtidig i et hønsehus der ingen høørte hva noen sa, og alle skrek seg hese på sine egne skjellsord og uhyrligheter. Din innfule kommunist, din gamle skinnhellige hurpe, Lucifers yngel, surpadde, ateist, degenererte krapyl og mange titals andre ukvemsord som skulle rakke ned på den som satt midt i mot, føyk gjennom luften i en  kryssild av arrige skrik. 
frå side 101 i syersken fra Madrid 

Til nå er boka kjempefin, og av og til morosam som her. Later inntørker forstanden. Lo veldig godt då eg såg den setninga. Akkurat som hjemkomsten av Victoria Hislop foregår denne òg under den spanske borgarkrigen, men her er me ikkje så mykje midt inni, for nå er hovudpersonen i Marokko på andre sida av Middelhavet, men som me ser på smakebiten, er det mykje som foregår der òg, om kanskje litt meir internt. For kven visste vel før dei las denne boka at opprøret starta i Marokko, som tidlig blei sett under opprørararane?

ps, her kan du gå for å lese innlegget mitt om strøtankar om dei udødelige



lørdag 10. mars 2012

strøtankar på ein laurdag


Ein litt ny post eg vil prøve meg på heilt sjølv. Eg tenker til vanlig ganske mykje på ting om bøker og personane i bøkene og handlingane. Kanskje fordi eg sjølv ein dag vil skrive bøker. Derfor tenkte eg at eg skulle strø litt av tankane på bloggen, og dermed blir det strøtankar. Så her er andre innlegg.

dei udødelige
Det finnes mange bøker om udødelige folk, mange vampyrbøker og nokre om folk som bare er udødelige. 
Kva er det som fengar oss så mykje med folk som ikkje kan dø, evig kjærleik og kvite bleike folk eller fortveksande folk? Eg spør meg sjølv heile tida om det, for sjølv er eg ikkje veldig glad i alle desse. Eg føretrekk dei dødelige, vanlige og dei som greier å gjere mistak. Ingen er perfekt, og for meg, heller ikkje dei udødelige. 
For å framstille to av dei, som eg synes blir framstilte som reine gudar i bøkene. 

Nokon som kjenner igjen denne fyren? Sikkert! Dette er Edward Cullen, den andre hovudpersonen i twilightserien, og ein skikkelig sjarmør kan me vel seie. 
Han har levd i over eit århundre, skal i følge hovudpersonen Bella vere heilt perfekt og er visst vegetarvampyr som bare drikk dyreblod. Altså det dei fleste vil kalle perfekt. 
Hjå meg går det ei grense. Visse folk (vampyrar) blir bare for perfekte for meg. Som han her. Etter å ha lese evighetens kyss var eg veldig forelska i Edward, tenk å ha ein sånn type. Nå er eg ikkje forelska i han i det heile. Eg hadde følt meg fryktelig mindreverdig med han her, fryktelig liten og fryktelig dårlig i forhold. Sjølvsagt gir han oss grunnan til å bli litt sint på han, men han er så overbærande, skal gi Bella lov til alt, for det er det beste for henne, og han reiser vekk til det beste for henne i under en ny måne. 
Sånne folk finnes ikkje. Vanlige forelska kjærastar hadde hatt fleire konfliktar og om dei elska kvarandra så mykje som desse, så hadde dei gjort alt for å vere egoistisk for å halde på den andre. Edward seier han føler seg egoistisk, men avskyr seg sjølv for det. 
Alle er egoistiske, og av og til kan det vere bra. Derfor, ein knapp på Jackob, den egoistiske, meir menneskelige og meir komplisete gutten som gjer alt for å behalde Bella. 

Dette er Damen i frå boktrailaren om udødelig-serien med Ever og Damen. Eg har ikkje orka å lese meir enn to bøker, for eg orka ikkje meir perfekte, udødelige, vakre folk som elskar kvarandre så djupt at dei gjer alt for å den andre. Ingenting feil, alle gjer det rett, og einaste hindringa er at den eine er udødelig. Men det bles dei i.
Damen er ein Edward type som, om det går an, er endå meir perfekt. Han tryller fram blomar til Ever stadig vekk og kysser henne og elsker henne. Denne personen blei eg aldri forelska i, og eg synes at Edward er smålig og menneskelig i forhold til han her.
Damen er udødelig og gir òg Ever denne (u)ønska skjebnen. Stakkar jenter som blir forelska i sånne perfekte gutar seier bare eg.

  1. Udødelige finnes ikkje
  2. tommel opp for dei mennekselige
Nei, heia team Jackob, som går for dei meir menneskelige konflitkane og kjenslene. 

Hadde bare Bella valt han!!


fredag 9. mars 2012

framtidige favorittar

Bokelskerinnen har ei spalte kvar fredag som blir kalla fremtidige favoritter der ho skriv om bøker ho gler seg til å lese. Eg tenkte eg skulle hive meg på og komme med to bøker i dag.

Luis Fuentes er en god gutt. Han har ikke den samme uroen i seg som storebrødrene Alex og Carlos. Luis er flink på skolen, morsom og godt likt,og drømmer om å bli astronaut.
Men når han forelsker seg i en jente han absolutt ikke burde forelske seg i, trekkes han inn i en ny og farlig verden.
Det livet han trodde gikk på skinner, tar en brå vending da han oppdager ting han helst ikke vil vite om sin egen familie. Det lyse sinnet til Luis mørkner.
Er han en bad boy, han også – akkurat som brødrene? Er adrenalin-kickene han er så avhengig av, ikke lenger nok? Kommer han til å ødelegge alt han har oppnådd, bare på grunn av en jente og gjengen han så langt har klart å holde seg unna?
frå Gyldendal
Det finnes ikke et problem som ikke et lånekort på biblioteket kan løse.
Møt søstrene Cordy, Rose og Bean. Tre søstre i tredveårene som elsker hverandre, men som ikke liker hverandre særlig godt.
Familien Andreas har en stor lidenskap i livet: bøker. Som svoren bokelsker snakker faren, en velkjent professor i Shapespeare, nærmest utelukkende i vers. Den eksentriske familien blir gjenforent når de tre svært ulike søstrene reiser hjem. Det søstrene forteller hverandre og seg selv er at de er kommet hjem fordi moren er blitt syk. Den egentlige grunnen er at alle tre har mislykkes i livet: Den mellomstre søsteren er tatt i underslag og den yngste søsteren er blitt gravid uten å vite hvem som er barnets far. Nå ønsker de å slikke sine egne sår og begrave sine hemmeligheter. De innser etter hvert at det de tidligere forsøkte å rømme fra: hverandre, den lille hjembyen, seg selv – kan ende opp med å gi dem mer enn det de noensinne hadde forventet


tirsdag 6. mars 2012

så merkelig stille det va rpå once upon a time då..

Jepp, for eg har heilt dilla på å skrive vidare på historia mi. Og i tillegg blir det ikkje blogging før på fredag minst, for eg skal på skitur på Sinnes i Sirdal med klassen. Koselig. Så kanskje blir det litt lesing, kanskje ikke.
For tida les eg CeeCee Honeycuts reddende engler, sjølv om det står noko anna på bloggen, så har eg oppdatert det.

Gler meg til skitur nå eg!

Snakkes!!

lørdag 3. mars 2012

Bok: før jeg sovner av S. J. Watson

Forestill deg hvordan det vil være å miste hukommelsen hver kveld når du sover og våkne neste dag uten en et eneste minne verken om dagen i går eller fortiden! 
Du husker ikke hva du heter, hvem du er, eller menneskene rundt deg. Du kjenner ikke mannen du våkner opp med ved siden av hver morgen. Den fremmede sier han er mannen din. 
Snakker han sant? Og kan du stole på ham? Velkommen til Christines verden. 
Dette er første gongen eg les krim og psykologisk thriller for vaknse, og det gav heilt klart meirsmak. Historia om Christine som vaknar opp kvar morgon utan hukommelsen er spennande lesestoff. Det er akkurat som at ho gløymer ting kvar gong ho sovner, og vakner opp enste morgon utan å hugse  noko i frå fortida, men likevel fungerer hukommelsen fint gjennom heile dagen.

Bli med på ein spennande tur inn i verda til Christine.

Tenk deg å ikkje kjenne igjen mannen din. Tenk deg at du eindrar som andre ikkje seier er sanne. Tenk deg at du har hemmelige legebesøk. Tenk deg at du må skrive dagbok for å hugse alt. Tenk deg at du må lese gjennom heile dagboka kvar dag for å finne ut kven du er og kven andre er.

Alt dette gjer boka til spennande lesestoff og noko heilt unikt. For å sitere aftenposten som har skrive på framsida av boka:
"En roman som synligjør krimsjangerens arvesølv."
Aftenposten.

Eg er heilt einig. Om det ikkje skjer mykje rundt Chrstine i midten av boka, så skjer det mykje med hennar tankar og kva ho finn ut. Av og til hugsar ho ting vagt. Andre gonger kan minner treffe henne hardt. Likevel er dette borte neste dag. Sjølv om me kanskje skulle trudd det, så er det ikkje mykje gjentaking i denne boka.

Presentasjonen i byrjinga er det mannen som tek seg av. Ho spør, han svarar og då får me delvis vite kven Kristine er. Dei dagane ho vaknar og les om i dagboka, får du likevel ikkje den same presentasjonen, sjølv om ho ikkje hugsar noko. Det skjer bare fort og alt går rett over på handlinga og nye ting ho finn ut.

Eg må seie det er dyktig å skrive ei bok som denne. Veldig dyktig! Det er spenning, det er handling og det er tankar. Ei dagbok skrive av ei dame med hukommelsestap. Ein annan ting er at Christine alltid trur ho er minst tjue år yngre når ho vaknar. Eg kan tenke meg det må vere skremmande å finne ut at ho er mykje eldre enn det ho trur.

Fekk du lyst til å lese boka? Prøv! Dette er ikkje bare for dei som liker krim.

fredag 2. mars 2012

twitring på gang. =)

Hey, har begynt så smått om senn å twitre litt, ikkje så mykje om bøker, men meir politisk. =)

Viss nokon vil følge så kan de gå her.


torsdag 1. mars 2012

Boktema hos Anette - Mammut Mania

Tid for nytt boktema med temaet Mammut mania. Dette året har eg for første gong på lenge kjøpt bøker på Mammutsal, og då kjøpte eg fire bøker, som eg på forhånd bestilte. (og fekk pappa til å hente for meg)

Den første boka var little bee av Christ Cleave
Denne boka verka veldig interessant og spennande då eg såg på henne på Libris sine nettsider. Rett og slett herlig og litt annleis, og det er sånn det skal vere.

Dei to neste er skrivne av Marina Fiorato og heiter glassblåseren fra Murano og fruen av Saronno 

Nydelige omslag og, eg har lese bakpå, spennande handlingsgang. Gler meg til å lese desse.

Den siste er ein ungdomsroman som heiter 13 gode grunner og er skriven av Jay Asher
Eigentlig syntes eg ungdomsromanane dette året såg ut til å bare vere fantasy og gørr kjedelige, men så såg eg denne, og det var flaks, for den verka nervepirrande, spennande og fin då eg las bakpå. I tillegg er omslaget kjempefint,

Utanom desse så kjøpte eg syersken fra Madrid (Maria Duenas), primtallenes ensomhet (Paolo Giordano), formørkelsen (Stephenie Meyer) og whole Lotta Love (Sturle Brustad) i Kristiansand i februar. Mykje lesestoff.

Viss du vil vite kva andre kjøpte på mammutsalget kan du sjekke ut innlegget til Anette og finne fleire linkar her.

søk i bloggen min

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...